Den feministiske etikken har de siste 25 årene levert moralfilosofiske bidrag som åpner for etiske analyser av nye temaer og kjønnede maktstrukturer. I den norske etikkdiskursen er det likevel sjelden at kjønn eller feministisk etikk tematiseres – til tross for flere tiår med betydelig etikksatsing. Uttrykker tausheten en usynliggjøring som opprettholder et faglig makthierarki? Eller skyldes det at feministisk etikk ikke er «ekte» filosofi, men politikk forkledd som vitenskap? I denne artikkelen diskuteres den feministiske etikkens faglige bidrag og eksistensberettigelse.

There are prominent resemblances between issues addressed by Simone de Beauvoir in her early essay on moral philosophy, Pyrrhus and Cineas (1944), and issues attracting the attention of contemporary feminist ethicists, especially those concerned with the ethics of care. They include a focus on relationships, interaction, and mutual dependency. Both emphasize concrete ethical challenges rooted in everyday life, such as those affecting parents and children. Both are critical of the level of abstraction and insensitivity to the situation of the moral (...) agent in utilitarianism and Kantian ethics. And both condemn the “moral point of view,” i.e. the assumption that it is possible to speak with a universal voice on behalf of humanity. These resemblances are explored in this article. (shrink)