Abstract

[Norwegian:] Norske akademikere har reagert negativt på import av amerikanske begrep som woke og kritisk raseteori, fordi de mener den afrikansk-amerikanske tenkningen skal være for snever for norsk kontekst. I denne teksten argumenterer jeg for at afrikansk-amerikansk tenkning ikke bør ansees som en gruppes selvgranskning av deres særegne subjektposisjon, men et filosofisk arbeid som avdekker generelle betingelser for menneskets væren. Jeg belyser først at selv om den afrikansk-amerikanske streben er særskilt, er det mye ved den som for mange også er svært gjenkjennelig. Jeg redegjør for Charles Mills’ argument om afrikansk-amerikanske potensiale for «sort opplysning», før jeg presenterer tre begrep fra ulike grener av afrikansk-amerikansk filosofi: Mills’ ikke-kartesianske væren under begrepet wokeness, Nahum Chandlers paraontologi og Frantz Fanons fenomenologiske begrep rasemessig overhudsskjema. Selv om afrikansk-amerikansk filosofi starter med slaveriets historie i Amerika, avdekkes noe filosofisk vesentlig langt utover den historiske, identitetsmessige og situerte partikulariteten den begynner med. Derfor bør afrikansk-amerikansk filosofi leses og undervises ved norske universiteter. ****** [English:] Some Norwegian academics have reacted negatively to the import of American concepts such as woke and critical race theory, because they hold that theories about blackness do not apply to the Norwegian context. In this text, I argue that African-American philosophy should not be considered mere self-examination, but an inquiry that discloses general conditions of being. I first argue that although the African-American struggle is unique, there are many elements of it that are resoundingly recognizable for othered people in general. I refer to Charles Mills’ argument that black philosophy bears potential for a more general illumination of philosophy, which he calls “Black Enlightenment.” In the main part of the text, I present three concepts from different branches of black philosophy: Mills’ non-Cartesian sums under the heading of wokeness, Nahum Chandler’s paraontology, and Frantz Fanon’s phenomenological concept racial-epidermal schema. Although Black philosophy is rooted in the history of slavery in America, something philosophically significant in general is disclosed beyond the identity, history and situated particularity with which it begins. Therefore, Norwegian academia should not be too quick to dismiss black philosophy as too narrow or niche.