The shift from print to screen has bodily effects on how we read. We distinguish two dimensions of embodied reading: the spatio-temporal and the imaginary. The former relates to what the body does during the act of reading and the latter relates to the role of the body in the imagined scenarios we create from what we read. At the level of neurons, these two dimensions are related to how we make sense of the world. From this perspective, we explain (...) how the bodily activity of reading changes from print to screen. Our focus is on the decreased material anchoring of memories. (shrink)

We are in a time of rapid change on multiple levels. Change can be seen as positive by one group and negative by another. As a result, different perspectives on any given change can draw completely different conclusions. In these proceedings we want to address different approaches to change from all kinds of perspectives within the realm of citizen science and participatory research. We discuss both active, transformative change, and the observation of change monitored by citizen science in all kinds (...) of disciplines. We highlight the potential of citizen science to be a change maker in research and society, and as a tool to manage the change happening around us. The proceedings "Change - The transformative power of citizen science" showcase a selection of topics that have been presented and discussed at the ECSA/ACSC 2024 double conference in Vienna and highlight the transformative power, citizen science can have. (shrink)

Språket vårt utgjør en stor del av vår identitet. Det er et redskap for kommunikasjon med andre mennesker, men også med oss selv. Vi uttrykker oss gjennom språket, og vi tenker ved hjelp av språket. Men hva er egentlig språk? Gjennom å ta for meg to vesensforskjellige tilnærminger til dette spørsmålet ønsker jeg å vise at det synet vi har på språk, har stor filosofiske betydning. Dette er fordi et språksyn nødvendigvis vil få konsekvenser for hvordan vi tenker om beslektede (...) filosofiske spørsmål, som blant annet: -/- – Hva er forholdet mellom språk og verden? -/- – Hva er sannhet? -/- – Hvordan får vi kunnskap om verden? -/- – Hva gjør vi når vi bruker språk? -/- – Hva er vår rolle som språkbrukere? -/- – Hvordan lærer vi språk? -/- Det er to ting som er viktig å avklare om vinklingen av denne artikkelen: Det første er at når jeg her velger å skissere to ulike filosofiske syn på språk, er det for å belyse de spørsmålene jeg har satt opp ovenfor, snarere enn å angripe eller fremme konkrete filosofiske teorier. Det andre er at når jeg her skriver om forholdet mellom språk og verden, og vår rolle som språkbrukere, vil jeg ta for gitt at dette omfatter alle naturlige språksystemer. Poengene mine er derfor ment å ha overføringsverdi til tegnspråk i sin alminnelighet, og selvfølgelig også til norsk tegnspråk. Dette innebærer at det jeg sier om ord, like gjerne kan sies om tegn. Målet med artikkelen er først og fremst å vise at språket må forstås som et gjennomgripende erkjennelsesmiddel i vårt møte med verden. (shrink)